Hele livet sitt var hun tynn. Når hun kom inn i et rom var hun den tynneste av dem alle og alle som ikke kjente henne tok seg i å stirre på henne. Det var ikke de beundrende blikkene alle jenter drømmer om å få, det var skuling og mumling. Nå og da tok noen motet til seg og spurte om hvorfor hun ikke spiste, hadde hun anorexia og hvorfor slanket hun seg.
Hun hadde aldri slanket seg, men hun ga opp å forklare det til de skulende blikkene. Hun visste etter mange års bitter erfaring at ingen kom til å tro på henne. For dem kom hun alltid til å være den undervektige jenta som ønsket å bli tynnere.
Hun spiste sjokolade, hamburgere, drakk cola og tenkte ikke nevneverdig på kaloriene i maten hun spiste. De som kjente henne forklarte henne hvor heldig hun var. Fordi hun kunne spise akkurat hva hun ville uten å gå opp i vekt. Det kunne nemlig ikke dem og uten at de la merke til det, la hun sjokoladen fra seg. Hun orket ikke lenger spise den på grunn av dårlig samvittighet. Hun ville ikke kose seg med det hun likte foran vennene som ikke kunne spise det på grunn av faren for vekten.
Ingen tenkte på at hun ønsket å gå opp i vekt, ingen tenkte på at det var sårende for henne å få kommetarer om vekten sin. Det var jo et kompliment å bli beundret for sin slanke kropp. Ingen tenkte over at ord som radmager, sykelig, anorektisk, formløs og dårlig forbilde var sårende ord for et ungt pikesinn.
Alle sa hun burde bli modell. Fordi hun var så tynn. Alle ga faen i at hun ikke ville bli en modell. Kraftige mennesker sa hun burde spise mer, selvom hun hadde spist tre porsjoner og var stappmett. Hun var så tynn og trengte kjøtt på beina. Så hun tok nok en porsjon, selv om hun ville kaste opp av all maten.
En dag tok hun til motmæle, en dag sa hun det var nok og fortalte at hun ikke fant seg i det. At det ikke var greit å kritisere vekten hennes, hun hadde aldri fortalt en overvektig person at han/hun var overvektig og hun fant seg ikke lenger i å bli kritisert for å være tynn. De kunne da fortelle henne at man ikke skulle gjøre narr av kraftige mennesker, det var ikke deres skyld at de var overvektige.
Dagen etter spurte de henne om hun ikke burde vurdere å gå opp noen kilo. Ingen så til å bry seg om de våte øynene etter nok en søvnløs natt.
// Tekst: Sol Skipnes
2 har vært innom:
Fint å se at noen tør å snakke om problemene sine! :)
Jeg har gått opp et par kilo, så det er ikke et like stort problem. Men fortsatt er det mange flere der ute som føler de blir gjort narr av fordi de er for tynne og da er det visst ikke like ille å spørre slike spørsmål og komme med kommentarer om vekten.
Folk er ignorante!
Legg inn en kommentar