Du,

Ingenting har endret seg. Jeg teller dagene og ukene fortsatt. Nå sier jeg det bare ikke høyt. Det er ikke lov lenger å si det høyt, nå skal jeg ha kommet meg videre. Men jeg står helt stille og idet jeg beveger meg et skritt sakte fremover så er det et minne, en duft, en tanke eller en annen difus ting som drar meg tilbake. Tilbake til start. Så jeg står helt stille. Vil ikke helt bevege meg. Tenker om jeg står lenge nok så vil det endre seg, nye sjanser vil komme og man kan starte på nytt.

Jeg vet så unektelig godt hvilken dag som kommer i morgen. Dagen er så klar for meg at jeg egentlig vil sove meg igjennom den, sove en uke til. Men om jeg sitter helt stille og ikke beveger meg, så er det som om ingenting har endret seg

Du,
jeg vet ikke lenger jeg. Hva som er greit å si og hva som ikke er greit. Så jeg sitter her litt til i stillhet og håper.

The two of us we had our own rhythm, in tune with the beat of my heart

Sekunder


Jeg håper
at nå og da
savnet etter meg
slår inn over deg


i det minste

kun for noen få
sekunder

//tekst: Sol Skipnes

To uker ...

"The universe gives you people to love

and then let them slip through your fingers like water."

- Greys Anatomy

Ville du endret det? Hvis du visste hvor det ville ende, ville du endret det? Ville du gjort andre valg, ville du slettet ut alt fra minnene dine om du kunne? Gått tilbake og latt være å starte det opp om du visste hva du vet nå? For etter dager med vondt, uker med vondt og måneder med vondt, så ville det kanskje vært bedre om alt ikke skjedde. Det hadde vært bedre om alt bare kunne hviskes ut. For alle parter som er involvert.

Ja, alt som var vondt ville forsvunnet om man bare kunne slette ut det som var. Alt som var godt ville også slettes ut. Fordi man kan ikke fjerne det vonde uten at det gode blir berørt. Man kan ikke stoppe den såre gråten, uten å fjerne minnene om timesvis av latter. Man kan ikke slette ut de kalde dagene, uten at de varme dagene glir bort.

Så når du skriker ut i fortvilelse om at du ønsker å glemme det, glemme alt fordi det gjør vondt. Det er meningen det skal gjøre vondt. For hadde det ikke gjort vondt, så hadde det ikke vært noe stort å miste. Og vi vet det var noe stort som forsvant. Det er derfor stillheten plutselig har blitt så høy.

 

//tekst: Sol Skipnes

//foto: We <3 It

Don't tell me it's meaningless

Det finnes mange ting man lærer seg å leve uten, man lærer seg å gå alene, le alene, danse alene og være alene. Man tenker ikke på at man er ensom, fordi det er ikke noe man savner. Man synes det er teit å holde hender. Så kommer det noen, en person man innser man kan risikere å savne, en man liker å holde hånden til. Så man gir det man kan, gir det man orker. For gir man noe mer så vil man være fortapt i alle følelsene man en gang har klart å leve alene på. Det tar ikke lang tid før man bare synker inn i det, innser at man har lært seg selv opp feil og man skal ikke være alene. Fordi hånden din passer så perfekt inn i hans, når han smiler så hopper hjertet over et slag og man kan sovne til stemmen hans fordi den roer seg ned. Plutselig ønsker man å høre timesvis med eventyr og man glemmer alt av planer. Alle ideer man hadde tidligere er satt på pause, fordi nå handler det kun om her og nå. Resten av verden kan man ta når den kommer, den kommer tidsnok og man tar den sammen.

Man tenker på alle tingene man nå ønsker lære. Lære å kjenne en person og se verden med nye øyne. Plutselig har man en man kan snakke med om alle tingene man aldri har kunnet sagt til noen og man forbereder seg til å snakke om alt. Man forbereder seg på å legge planer fordi man nå ønsker det. Det finnes nå mer ting i verden å gjøre enn å danse alene. Verden er bedre når man er to. Alle små kommentarer her og der suger man til seg fordi man ønsker de skal bli virkelige. Du ønsker nå at det skal bli dere to og selvom tanken aldri har streifet hvite hus med stakittgjerder så er det nå et bilde helt ytterst på synsnerven som man ikke lenger ønsker å jage bort. Fordi man ser en fremtid.

Før du vet ordet av det hjemsøker bildet deg og selvom hånden din passer perfekt i hans så er den ikke lenger der. Plutselig er du tilbake alene og selvom du i alle år har klart å danse alene og man fortsatt husker stegene så vil du ikke. Fordi det gir ikke den samme følelsen. Det gir ikke sommerfugler i magen, men fortsatt er dem der hver gang du tenker på han og hver gang telefonen lyser. Du håper at det er han, men du har fortsatt ikke hørt noe fra han og nok en gang gjør det vondt. For hver morgen tenker man at det er en mareritt. Og det er et mareritt å våkne opp alene, men et mareritt du må leve igjennom. Alle timene og dagene må du fortsatt igjennom.

Og vinteren er hard og kald når jeg ikke lenger kan holde hånden hans.

You cannot start the next chapter on your life, if you keep reading the last one

Jeg må gjøre meg klar for hverdager. Alle hverdagene i forrige uke forsvant, og nå må jeg gjøre meg klar for dem igjen. For livet består av flest hverdager og det er hverdagene vi lever på. Ikke de små øyeblikkene som brutalt blir revet ut av hendene våre mens vi fortsatt holder igjen restene av øyeblikkene. Det er hverdagene vi lever i og i morgen er det min første hverdag igjen.

Jeg er ikke helt klar for hverdagene, men i morgen må jeg bare starte å leve i dem igjen. Selv om jeg fortsatt holder fast på øyeblikkene som brått forsvant.

Jeg vet så godt at hverdager er det livet består av, men jeg er ikke forberedt på hverdager. Jeg tror ikke jeg liker hverdager så godt. Ikke nå.

//tekst: Sol Skipnes
// foto: We <3 It

60 answers to 60 quesition you never really asked

Jeg bryr meg ikke så mye nå om dagen, hverken om stort eller lite. Så fant jeg denne inne på {Linnéa} sin blogg, hun fant den på {Mariell} sin blogg - så jeg tenkte at jeg også kunne ta den. Fordi jeg bryr meg ikke om det kommer noen å banker meg opp fordi jeg stjal den. Helt ærlig. Jeg bryr meg ikke en gang at spørsmålene er på nynorsk.

1. Kor gamal er du om fem år?
28 år

2. Kven var du minst to timar rundt i dag?
Senga

3. Kor lang er du?
170 cm.

4. Kva var den forrige filmen du såg?
Margarat Thather
Jeg blir forbanna på den møkkafilmen fordi de fremstiller henne som en senil hurpe. Av alle årene hun var statsminister så fokuserer de halve filmen på at hun er dement. Latterlige filmskapere.

5. Kven ringte du sist?
Mona Therese

6. Kven ringte deg sist?
Une fra Dyrevernsalliansen

7. Kva stod på den forrige sms’en du fekk?
Ring meg etterpå (fra mamma)

8. Føretrekk du å ringa eller senda sms?
Varierer. Egentlig liker jeg sms fordi jeg liker ikke prate med folk, men noen ganger trenger jeg å høre stemmen til noen så jeg ikke blir gal. Da ringer jeg dem. Noen foretrekker jeg ringe fordi jeg bare liker stemmen. Men som oftest sms.

9. Er dine foreldre gifte eller skilte?
Mine foreldre har aldri vært gifte. De gikk fra hverandre når jeg fortsatt vandret rundt i bleier.

10. Når såg du mamman din sist?
I stad når jeg gikk ut av soverommet mitt.

11. Kva farge har du på augene?
Brune. Når jeg har brun øyenskygge på, og ekstra med mascara og eyeliner på så blir den ringen rundt brunfargen ekstra svart.

12. Når våkna du i dag?
17:00

13. Kva er din favorittjulesang?
Jeg har egentlig ikke en favorittjulesang. Hva med Maria Mena - Home For Christmas.

14. Kva er din favorittplass?
Skipnes.

15. Kva plass likar du minst?
Sarpsborg.

16. Kvar trur du at du er om ti år?
Langt vekk herifra. Ferdig utdannet og et eller annet sted i verden.

17. Kva skremte deg mest om natta som liten?
Mareritt som ble virkelige.

18. Kva fekk deg til å le hardt seinast?
Jeg har ikke ledd på over en uke så jeg husker ikke lenger.

19. Kor stor er senga di?
Alt for stor.

20. Har du stasjonær eller bærbar datamaskin?
MacBook Pro.

21. Søv du med eller utan klede?
Både og.

22. Kor mange puter søv du med i senga?
To.

23. Kor mange land har du budd i?
1.

24. Kvar har du budd?
Sarpsborg, Fredrikstad, Råde, Torsken og Gryllefjord.

25. Likar du sko, sokkar eller berrføtt?
Sokker.

26. Er du sosial?
Kommer ann på.

27. Kva er din favorittis?
Pistasje og sjokolade.

28. Kva er din favorittdessert?
Karamellpuddig

29. Likar du kinamat?
Ja.

30. Likar du kaffe?
Nei. Men jeg drikker det nå og da. Når jeg føler for å torturere meg selv.

31. Kva drikk du til frukost?
Cola.


32. Søv du på nokon spesiell måte?
Alene.

33. Kan du spela poker?
Har prøvd et par ganger. Tror jeg kunne blitt skikkelig god om jeg gikk inn for det.

34. Likar du å kosa?
Ja, men ikke med hvem som helst. Jeg hater hvem som helst.

35. Er du eit avhengighetsmenneske?
Ja.

36. Kjenner du nokon med samme bursdag som deg?
Nei.

37. Vil du ha born?
Vet ikke.

38. Kan du nokon andre språk enn norsk?
Engelsk. Jeg prøvd å lære fransk og spansk, men jeg ga opp.

39. Har du nokon gong vore i ein ambulanse?
Ja, jeg var markør for Røde Kors så jeg ble fraktet i ambulanse for at de skulle kunne øve seg på meg og ta meg ut av biler. Spiste blodampull og det smakte jævlig. Så måtte brannvesenet skjære opp bildøren der jeg satt. Fy faen, jeg var så sikker på at han skulle treffe benet mitt. Grusomt. Om jeg havner i en ekte bilulykke som gjør at de må dra meg ut av bilen så håper jeg at jeg er svimt av så jeg slipper å være våken og vitne til alt som skjer.

40. føretrekk du havet eller eit basseng?
Vet ikke. Havet kanskje. Fordi når unger tisser i havet så forsvinner det, i et basseng blir det liggende.

41. Kva brukar du helst pengar på?
Alt for mye dritt.

42. Eig du dyre smykker?
Nei. Bare enkle gull og sølvsmykker samt all den dritten jeg kjøpte for 19,- i fjor.

43. Kva er ditt favorittprogram på tv?
Greys Anatomy, House, How I Met Your Mother og masse mer.

44. Kan du rulla med tunga?
Ja.

45. Kven er den morsommaste personen du kjenner?
Ingen. Jeg kjenner ingen morsomme mennesker. Men det kan bare være at jeg ikke synes noen er morsomme nå om dagen. Jeg kjenner sikkert mange morsomme mennesker. Bare ikke nå.

46. Søv du med kosedyr?
Ja.

47. Kva har du som ringelyd?
Jeg hadde The Kill fra 30 Seconds To Mars, men den jævla iPhonen endret den. Så når jeg omsider har penger igjen skal jeg endre hele iPhonen til 4S så kan den sitte der å angre. Lusne iPhone 4.

48. Har du klesplagg frå du var liten?
Nei.

49. Kva har du nærast deg no som er raudt?
Det er et rødt merke i lappeteppet jeg sitter på. Faktisk så er det mange, det er et lappeteppe som er strikket, så egentlig er det ikke et lappeteppe med lapper. Det er et lappeteppe med mange farger. Deriblandt rødt.

50. Flørtar du mykje?
Nei.

51. Kan du bytta olje på bilen?
Nei. Når jeg får meg bil så har jeg en svoger som jeg akter å ringe til hver gang det er noe med bilen min.

52. Har du fått ei fartsbot nokon gong?
Nei. For jeg har ingen jævla bil å kjøre for raskt med.

53. Kva var den forrige boka du leste?
Etter Dansen av Gunnhild Corwin.

54. Keser du avisa?
Nettavsier.

55. Abonnerer du på noko magasin?
Nemi.

56. Dansar du i bilen?
Jeg har ingen bil å danse i.

57. Kva for radiostasjon høyrte du på seinast?
Sikkert radio Norge.

58. Kva var det siste du skreiv ned på eit papir?
Jeg skrev i dagboka mi, og jeg skal ikke utsette dere for mine innereste tanker.

59. Når var du i kyrkja sist?
Når jeg var i begravelsen til svigermoren til søsteren min. Egentlig var vi i et kapell da, siden de sjeldent bruker kirker til begravelser. Før det så var det i konfirmasjonen til lillesøster.

60. Er du lykkelig?
Nei. Jeg var, men ikke nå lenger.

//foto: Sol Skipnes

08:04

Det finnes et avsnitt i boken min om klokkeslettet 08:04,
en høstdag
da jeg var forsinket til bussen
men rakk den i siste liten.

Det var en overraskelse å gå på bussen,
og det er den beste bussturen
jeg noensinne har hatt.

Jeg frykter,
det aldri blir slike turer igjen.
Og det gjør meg tom.

// tekst: Sol Skipnes

Now my heart stumbles on things I don't know

Det verste er; det verste er å ikke kunne ringe når jeg ønsker. Brått har jeg ingen å ringe. Det er ingen å sende tekstmeldinger til. Å spørre om hvordan det går, hva man har gjort i løpet av dagen og om når vi skal møtes. Det er ikke lenger lov. Brått har jeg så mye å fortelle om, så mye ting jeg ønsker å høre. Så mange ting jeg aldri tok meg tid til å spørre om, for jeg hadde all verdens tid. All verdens tid til å høre om det som hadde skjedd før jeg kom inn i livet.

Men ikke nå lenger.

Nå er det stillhet og alle spørsmålene, tankene og planene kverner rundt i mitt eget hode. Til min egen forargelse. Det ligger der, venter på å komme ut. Men det er ingen å rette tankene mot. Jeg får ikke lov. Så jeg skriver, skriver i boka, skriver her og skriver meldinger i håp om at alt skal endre seg. De meldingene som blir sendt får ikke svarene jeg ønsker og dermed starter man helt på nytt igjen. Starter på nytt med å innse at det er over. Starter på nytt med å fokusere på å puste. Starter på nytt med å fortelle en selv av det går over, det vil gå over. Men det gjør ikke det. Jeg lyver. Det går ikke over. Ikke nå, ikke på lenge. Men det er det eneste jeg kan si til meg og alle andre for ellers vil det bli vanskeligere å puste.

Det er ikke lenger min rett.

Jeg har fortsatt så mange spørsmål, så mange tanker, så mange ideer og jeg lurer fortsatt på hva dine spørsmål, tanker og ideer er. Jeg vil at det skal endre seg, at det skal gå tilbake og være som det var. Jeg håper fortsatt at det bare er vinteren som gjør det og at ting vil endre seg om noen dager og at man kan møte vinteren sammen igjen. Vente til sommeren og være klar for det. Være forberedt. Jeg ønsker ikke at det skal stoppe nå. Ikke skal være noe mer. For jeg tror fortsatt det ikke er over. Jeg må fortelle meg det, for ellers klarer jeg ikke å puste. Men jeg er redd jeg lurer meg selv og at jeg må komme meg gjennom vinteren og møte sommeren alene.

Jeg ønsker så inderlig at det endrer seg.

// tekst: Sol Skipnes
// foto: 1, 2, 3, 4

16. 5 ting du ønsker deg til jul.

Nøye planlegging av denne listen fra min side om dere lurer. Ettersom julen har passert så tenkte jeg heller at jeg kan skrive fem ting jeg fikk som jeg ønsket meg.


1) Kamerastativ til mr. Sony.
2) TV
3) Penger
4) Klær
5) Gavekort

Nissen kræsjet i juletreet vårt. Til vårt forsvar var vi ni personer samlet på julaften.

15. En rar/fin drøm du har hatt.

Drømmer. Jeg ønsker egentlig å skrive ned alle drømmene jeg har når jeg sover, men når jeg våkner har jeg aldri tid til det. Aldri tid til å skrive ned drømmene, og de siste ukene har jeg ikke hatt drømmer jeg ønsker å huske i etterkant. Men jeg husker de. Mareritt har den effekten. De hjemsøker deg og kommer tilbake og slår deg i magen når du ikke ønsker å tenke på dem.

Jeg kan heller fortelle om en ekte drøm jeg hadde når jeg var yngre. Jeg ønsket alltid å hjelpe en tilfeldig kvinne på bussen med å ta barnevognen ut av bussen. Det irriterte meg i flere år at jeg følte jeg var for liten til det, fordi jeg var redd for å glippe taket på vognen.

Etter noen år fikk jeg hjulpet en tilfeldig kvinne med barnevognen.

//Foto: Google

God knows what is hiding in those weak and drunken hearts

Det er ikke rettferdig. Det er ikke rettferdig at jeg hører livet gå videre utenfor soveromsvinduet mitt, mens jeg fortsatt ligger til sengs uten en snev av interesse av å stå opp. Det er ikke rettferdig at verden ikke stopper, for min verden har stoppet. Min verden er ikke lenger den verden jeg vil ha.

Jeg hater vinteren og har alltid hatet den. Snø er fint når jeg sitter i en bil og kjører forbi den, snø er fint når jeg sitter inne og drikker varm kakao. Men når jeg er ute i den så er den kald og avvisende. Jeg er kald nok inni meg nå, og jeg trenger ikke at kulden gjør det mer vondt. Det er vondt nok.

Jeg ønsker ikke lenger å bli voksen, jeg melder meg ut. Melder meg ut av livet, ut av ansvaret, følelsene, smerten. Hvorfor lurer vi barn til å tro at ting bli lettere med tiden? Det blir ikke det. Når de voksene sier det går over så lyver de. De lyver. Løgn, løgn, løgn. Det blir ikke lettere. Det som gjør vondt går over nå, men så kommer det nye ting som gjør mer vondt. Til slutt er det vondt overalt og man innser at man ikke orker å stå opp av sengen. Man vil bare sove til det er over. La meg sove. La meg sove til det ikke gjør vondt lenger. Vekk meg når sommeren kommer, kanskje jeg er klar for verden da. Kanskje jeg klarer å puste.

Jeg savner deg allerede.

// Tekst: Sol Skipnes

// Foto: We <3 It

Childhood Memorie

 

14. 5 ting som er bra med livet ditt akkurat nå.

1) Kjæresten min <3
Dette punktet er mer eller mindre selvforklarende.


2) Østfold Unge Høyre. Årsmøtet til Østfold Unge Høyre ble avholdt i november og der ble jeg valgt inn til arbeidsutvalget. Så for tiden er hodet mitt fylt med Unge Høyre.


3) Fremtiden. Forhåpentligvis er jeg ferdig med skolen innen sommeren og jeg får plass på universitetet eller høgskolen.


4) Venner og familie.


5) Serfikatet. Herregud, jeg er så lykkelig for at jeg omsider har fått lappen. Tok en evighet å få den, og tre oppkjøringer. Men nå har jeg den. For alltid min.

Sol.

To them, she was never pretty enough

Hele livet sitt var hun tynn. Når hun kom inn i et rom var hun den tynneste av dem alle og alle som ikke kjente henne tok seg i å stirre på henne. Det var ikke de beundrende blikkene alle jenter drømmer om å få, det var skuling og mumling. Nå og da tok noen motet til seg og spurte om hvorfor hun ikke spiste, hadde hun anorexia og hvorfor slanket hun seg.

Hun hadde aldri slanket seg, men hun ga opp å forklare det til de skulende blikkene. Hun visste etter mange års bitter erfaring at ingen kom til å tro på henne. For dem kom hun alltid til å være den undervektige jenta som ønsket å bli tynnere.

Hun spiste sjokolade, hamburgere, drakk cola og tenkte ikke nevneverdig på kaloriene i maten hun spiste. De som kjente henne forklarte henne hvor heldig hun var. Fordi hun kunne spise akkurat hva hun ville uten å gå opp i vekt. Det kunne nemlig ikke dem og uten at de la merke til det, la hun sjokoladen fra seg. Hun orket ikke lenger spise den på grunn av dårlig samvittighet. Hun ville ikke kose seg med det hun likte foran vennene som ikke kunne spise det på grunn av faren for vekten.

Ingen tenkte på at hun ønsket å gå opp i vekt, ingen tenkte på at det var sårende for henne å få kommetarer om vekten sin. Det var jo et kompliment å bli beundret for sin slanke kropp. Ingen tenkte over at ord som radmager, sykelig, anorektisk, formløs og dårlig forbilde var sårende ord for et ungt pikesinn.

Alle sa hun burde bli modell. Fordi hun var så tynn. Alle ga faen i at hun ikke ville bli en modell. Kraftige mennesker sa hun burde spise mer, selvom hun hadde spist tre porsjoner og var stappmett. Hun var så tynn og trengte kjøtt på beina. Så hun tok nok en porsjon, selv om hun ville kaste opp av all maten.

En dag tok hun til motmæle, en dag sa hun det var nok og fortalte at hun ikke fant seg i det. At det ikke var greit å kritisere vekten hennes, hun hadde aldri fortalt en overvektig person at han/hun var overvektig og hun fant seg ikke lenger i å bli kritisert for å være tynn. De kunne da fortelle henne at man ikke skulle gjøre narr av kraftige mennesker, det var ikke deres skyld at de var overvektige.

Dagen etter spurte de henne om hun ikke burde vurdere å gå opp noen kilo. Ingen så til å bry seg om de våte øynene etter nok en søvnløs natt.

// Tekst: Sol Skipnes

//Foto: 1, 2, 3, 4

10 ting du virkelig setter pris på.

1) Kjæresten


2) Familen


3) Mumford & Sons


4) Alenetid


5) Følesen av å gå på skyene med sommerfugler i magen


6) Varme, jeg er et solskinnsbarn


7) Tid til å skrive


8) Chihuahuaen Annie og pusen Elvis


9) Ferie


10) Vesterålen - Skipnes - Kjærleik